Foto: Regjeringen.no
Stakeholder har bistått arbeidsgruppen som har utarbeidet et kunnskapsgrunnlag og forslag til elementer som bør inngå i en produsentansvarsordning for tekstiler. Etter ett års arbeid er sluttrapporten overrakt Klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra Virke, som har ledet arbeidet, NHO, Avfall Norge, Samfunnsbedriftene, Fretex, Framtiden i våre hender og Naturvernforbundet.
Kort sagt handler en produsentansvarsordning om at produsenter gis ansvar for hele livsløpet til produktet de setter på markedet.
Rapporten fra arbeidsgruppen peker på at det i dag er stor avstand mellom dagens forbruk og avfallshåndtering av tekstiler, og målet om en sirkulær fremtid:
Vårt forbruk av tekstiler er skyhøyt. I følge Norsus og Norion-rapporten «Kunnskapsstatus for tekstiler og tekstilavfall i Norge» ble det satt omtrent 106 000 tonn tekstiler på det norske markedet i 2022. Dette betyr at vi kjøper om lag 14 kg klær og fottøy i året. Det antas at rundt halvparten av brukte tekstiler havner i restavfall og går til forbrenning. Av de tekstilene som samles inn, går under en prosent til ombruk i Norge og det aller meste eksporteres.
Tradisjonelt har produsentansvar i hovedsak handlet om avfallsfasen, men i tråd med strengere krav og ambisjoner fra EU har virkemiddelet også krøpet oppover verdikjeden. Det skaper interessante problemstillinger om hvordan miljø- og produktreguleringer skal designes mest mulig styrings- og kostnadseffektivt. Tekstiler er ikke et unntak.
Dette anbefaler arbeidsgruppen:
Man må ha en tydelig definisjon på tekstiler. For produsentansvarsordningen bør det i første omgang handle om klær og husholdningstekstiler, inkludert fottøy.
Det må settes nasjonale målsettinger som er tydelig formulert gjennom forskrift, og disse bør speile tilhørende oppgaver og plikter for de ulike aktørene involvert. Målkrav bør også utvikles i tråd med det som kommer fra EU.
Tydelige plikter for produsentene – og andre aktører. En «produsent» defineres som enhver aktør, uavhengig av størrelse, som setter tekstiler i omsetning på det norske markedet for første gang. Dette gjelder også for de som driver netthandel, og utenlandske aktører. Miljødirektoratet må føre tilsyn med returselskapene som håndterer tekstilavfall, og stille krav til aktører som jobber med avfall, innsamling, transport og behandling av tekstil.
Det bør utvikles en modell for økomodulering. Økomodulering vil si at det settes ulike vederlag til ulike typer produkter, der for eksempel syntetiske tekstiler får en høyere kostnad. Begrunnelsen er at er at disse ofte har lavere vekt og kan få lavere kostnad per produkt. Differensiering kan dermed bidra til at man unngår et uønsket incentiv til økt produksjon av syntetiske tekstiler.
Krav til kostnadsdekning. Produsentansvarsordningen skal dekke kostnader knyttet til oppsamling, innsamling, oppbevaring, mottak, transport og behandling av tekstilavfall og administrative kostnader. Vederlaget som produsenter må betale bør i første omgang fastsettes på bakgrunn av vekt, men bør utvikles slik at man kan fastsette vederlag per produkt.
Ett returselskap. Arbeidsgruppen foreslår at det etableres ett returselskap, men dersom det etableres flere bør disse ha samme krav. Det bør også tilrettelegges effektiv håndtering av tekstiler i sektorer som forsvar og sykehus.
Registrering og rapportering. Produkter som settes på markedet skal registreres, og dette registeret må kunne utvikles for å brukes til økomodulering og innsikt i hva som skjer med produkter når de «kastes». For å registrere produkter bør tolltariffkodene utvikles videre, og miljø- og tollmyndigheter må koordinere dette arbeidet. Registeret bør utvikles i tråd med krav fra EU og for digitale produktpass.
Les hele rapporten her: Produsentansvar for tekstiler - regjeringen.no
Har du behov for bistand rundt sirkulære prosesser, forståelse og tilrettelegging i tråd med EU-krav innen bærekraft?
Ta kontakt med seniorrådgiver Marius Knagenhjelm.
Tel: + 47 97 57 47 92
E-post: Marius@stakeholder.no