top of page

Økning i antall lover, forskrifter og lokale forskrifter

  • tonnes2
  • Aug 22
  • 3 min read

Entreprenørbedriftene i MEF har påpekt at de reguleres i stadig større grad. Derfor har MEF bedt Stakeholder å undersøke om det stemmer, og hvordan utviklingen har vært over tid. Som en del av dette arbeidet har Stakeholder sammenfattet statistikk for antall lover og forskrifter.


Vår kartlegging viser en vekst i lover, nasjonale forskrifter og lokale forskrifter i de siste to tiårene. Kartleggingen viser også en eksplosiv vekst i lokale forskrifter i 2024, men endringen i 2024 skyldes tekniske forhold hos lovdata, endringer i opplæringsloven og forskrifter om båndtvang.


«Vi er helt enige i konklusjonen til faktisk.no om at lokale forskrifter i 2024 gir et misvisende bilde av situasjonen. Det er uheldig, og noe vi burde ha fanget opp. Konklusjonen om at vi har hatt en sterk vekst i antall lover og forskrifter i Norge de siste 20 årene, står støtt, sier Svein Thompson partner og styreleder i Stakeholder.»


Et av funnene fra vår analyse, er at vi i Norge siden 70 tallet har sett et økende antall lover vedtatt hvert år. Veksten har særlig tiltatt etter 1999.


Stolpene viser nye lovvedtak per år, den stiplede linken viser et glidende ti års gjennomsnitt. Kilde Lovdata.
Stolpene viser nye lovvedtak per år, den stiplede linken viser et glidende ti års gjennomsnitt. Kilde Lovdata.

Vi har også kartlagt nye forskrifter på nasjonalt nivå, her ser vi også en markant økning over tid, og et taktskifte som starter rundt år 2000.


Lover og nasjonale forskrifter – økninger rapportert på Lovdata. Kilde Lovdata
Lover og nasjonale forskrifter – økninger rapportert på Lovdata. Kilde Lovdata

Vi har i tillegg sett på lokale forskrifter. Her ser vi den samme trenden, men en ekstrem vekst i 2024.


Den eksplosive veksten i 2024 viser seg å ha en helt annen forklaring. Dette kommer frem etter en grundig analyse fra faktisk.no


«I Lovdatas oppføring for 2024 finnes 1666 lokale forskrifter. Men 1098 av dem er hjemlet i den nye opplæringsloven som krever kunngjøring. Dette er altså regler som også fantes før 2024, men nå blir reglene tilgjengelig på Lovdata.» Faktisk.no


Synliggjøring av lokale forskrifter knyttet til opplæringsloven påvirker ikke norsk næringsliv. Årsaken til veksten i 2024 fanget ikke Stakeholder opp i datainnhentingen.


Vi er helt enige i konklusjonen til faktisk.no om at lokale forskrifter i 2024 gir et misvisende bilde av situasjonen. Det er noe vi burde ha fanget opp. 


Vår hovedkonklusjon om at det de siste to tiårene har vært en vekst i nasjonale lover og forskrifter, utfordres ikke, men støttes i artikkelen fra Faktisk.no. Entreprenørbedriftene i MEF er ikke alene i å mene at økt regulering er en byrde for norske bedrifter.


Regelrådet går hvert år igjennom høringer til nye lover og forskrifter og rådets leder trekker disse konklusjonene i årsrapporten for 2023[1]:

·       Virkningen for næringslivet er for dårlig utredet

·       Regler utformes uten å ta særlig hensyn til små bedrifter

·       Forenkling drøftes eller vektlegges i under 30 % av tilfellene

·       Alternativer til nye regler utredes i bare 15 prosent av tilfellene

·       EØS-regler er dårligere utredet enn nasjonale forslag

Rådet behandler cirka 300 saker på høring som angår næringslivet direkte. De aller fleste av disse vurderes å gi økte kostnader. Én av fem saker vurderes å gi en netto besparelse. Det vil si at 230 nye lover og regler som kartlegges av rådet hvert år gir økte kostnader for næringslivet.


En spørreundersøkelse utført for NHO, Regnskap Norge og Revisorforeningen høsten 2024[2] estimerte kostnaden for små og mellomstore bedrifter til omlag 20 milliarder kroner for innrapportering til ulike etater. Rapporteringskrav knyttet til åpenhetsloven, regnskapsloven, bærekraftsrapportering med videre var ikke tatt med.


I sommer gjennomførte NHO en spørreundersøkelse[3] blant sine medlemmer for å undersøke hvordan utviklingen knyttet til byråkrati, forenkling, digitalisering, lover og regler har vært siste året. Kartleggingen viser at mange mener det går i feil retning. Hovedkonklusjonene er at det ikke har skjedd noen forbedring, men at flere mener det går i feil retning.


  • 1 av 4 mener at dobbeltrapportering har blitt verre. 

  • 22% sier at det har blitt verre ift. nye lover og reglers SMB-vennlighet


Det er godt at vi fikk klarhet i hva som skyldtes avviket i 2024 knyttet til forskrifter, men den langsiktige trenden er udiskuterbar. Vi må ikke ta fokus bort fra hovedproblemet: det blir stadig mer krevende å drive bedrift i Norge.


 
 
bottom of page