Norge langt unna målet for plastemballasje
- tonnes2
- 1 day ago
- 3 min read
Updated: 10 hours ago
Til tross for tydelige ambisjoner fra EU og norske myndigheter, viser status i 2024 at Norge ligger betydelig bak målsettingen om 47 prosent materialgjenvinning av plastemballasje innen 2025. Norge står ikke alene – plastemballasje er krevende å designe for gjenvinning, krevende å sortere riktig og krevende å materialgjenvinne. Utfordringsbildet går igjen i store deler av Europa.
En helhetlig gjennomgang av verdikjeden
På oppdrag fra Emballasjeforeningen har Stakeholder gjennomført en omfattende kartlegging av hva som hindrer – og hva som kan fremme – høyere utsortering og materialgjenvinning av emballasjeplast i Norge. Arbeidet gir et helhetlig bilde av verdikjeden, fra råvareprodusenter til gjenvinningsanlegg, og viser hvor skoen trykker i praksis.
Rapporten består av tre hoveddeler
Kartlegging og innsikt: En grundig gjennomgang av aktørene i verdikjeden, rammevilkår, regelverk, og læringspunkter fra Sverige og Danmark.
Barrierer, insentiver og beste praksis: En syntese som tydeliggjør hvilke forhold som hemmer utvikling – og hvor vi faktisk ser gode resultater.
Hovedprosjekter: Konkrete anbefalinger for veien videre, med forslag til prosjekter som kan gi reell effekt for både produsenter, kommuner og systemaktører.
Grunnlaget bygger på intervjuer med 18 sentrale aktører, omfattende analyse av statistikk, årsrapporter og dokumenter, samt gjennomgang av dagens infrastruktur og praksis i Norge.
Status i dag: langt unna sirkularitet
Norge produserer årlig rundt 540 000 tonn plastavfall, hvorav om lag 40 prosent er emballasje. Likevel blir kun 29 prosent av husholdningsplasten materialgjenvunnet, og av det som faktisk sorteres ut, er det bare 71 prosent som ender opp i reell gjenvinning. Resten går tapt i prosessen.
Et komplekst system med mange aktører – og uklare grenser
Verdikjeden for plastemballasje involverer en lang rekke aktører med ulike oppgaver og drivere. Mangel på standardisering gjør det krevende å designe gjenvinnbare emballasjer, og like krevende å etablere effektive innsamlings- og sorteringssystemer. Produsentene må balansere gjenvinnbarhet mot funksjon, kostnader og logistikk. Kommuner og IKS står samtidig i et krysspress av geografi, demografi, økonomi og praktiske begrensninger.
Kartleggingen av 27 kommuner og IKS viser store variasjoner i innsamlings- og gebyrsystemer – fra tradisjonell 4-dunk + plastsekk til «Pay as you throw»-modeller. Erfaringene er lovende, men potensialet i å kommunisere gebyrstrukturer og insentiver til befolkningen er langt fra utnyttet.
Husholdningene vil sortere, men..
De fleste ønsker å gjøre det rette, men kunnskapen er lav og systemene oppleves ofte uoversiktlige. 70 prosent mener emballasjemerkingen er vanskelig å forstå. Når sorteringssystemer baserer seg på frivillighet og indre motivasjon alene, nås ikke potensialet. Her peker funnene på noen av de mest effektive virkemidlene: mindre restavfallskapasitet, bedre innendørsløsninger og tydeligere økonomiske insentiver.
Fire hovedbarrierer – og hva som fungerer
Rapporten identifiserer barrierer på tvers av verdikjeden:
Manglende standardisering, svak merking, fragmenterte beslutningsstrukturer og krevende rammevilkår i kommunene.
Samtidig viser vi eksempler på hva som kjennetegner de som lykkes:
Tydelige strategier, bevisste gebyrmodeller, aktiv tjenesteutvikling og god innsikt i innbyggernes behov og adferd.
Veien videre – fem hovedprosjekter som kan gi reell effekt
For å bidra til høyere utsortering og materialgjenvinning foreslår vi fem satsingsområder Emballasjeforeningen kan ta videre:
Bedre statistikk og datagrunnlag – for produsenter, kommuner og nasjonale myndigheter.
Standardisering og tydeligere guider – særlig for emballasjemerking og kommunale gebyrstrukturer.
Flere fellesløsninger – en av de største utfordringene i byer og tettsteder.
Bedre innendørs sorteringsløsninger – kartlegging, test og mulige støtteordninger.
Økt kunnskapsnivå i befolkningen – styrket kommunikasjon om plastemballasje og sortering.
Ønsker du innsikt i hvordan Stakeholder kan hjelpe virksomheter, bransjer eller myndigheter med å forstå komplekse verdikjeder, avdekke barrierer og utvikle konkrete tiltak? Ta kontakt – vi deler gjerne mer fra arbeidet.
Les hele rapporten her:
