top of page

Rett fra EFRAG: Hvordan utføre dobbel vesentlighetsanalyse

I 2022 ga EU-kommisjonen oppgaven å utarbeide forslag til EUs krav om bærekraftsrapportering for virksomheter (European Sustainability Reporting Standards – ESRS) til EFRAG (European Financial Reporting Advisory Group). Etter en kort høringsrunde ble disse endelig vedtatt 31.juli.


Hvilke temaer som skal inkluderes i bedriftens bærekraftsrapportering skal avgjøres av en såkalt «dobbelt vesentlighetsanalyse». Hva er det? Direktivet som bestemmer hvilke bedrifter som heretter er pålagt bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive – CSRD) gir en enkel forklaring: «the impacts of the activities of the undertaking on people and the environment, and on how sustainability matters affect the undertaking».


EFRAG har nå ute på høring et forslag til veileder for hvordan en dobbel vesentlighetsanalyse bør gjennomføres.



EFRAGs eksempel på hvordan en dobbel vesentlighetsanalyse kan se ut.


Her er noen av hovedpunktene i EFRAGs veileder for hvordan en deobbel vesenlighetsanalyse kan utføres


Steg A - Kartlegge og forstå virksomhetens kontekst og interessenter
  • Kartlegging av selskapets aktiviteter, forretningsmodell, forretningsrelasjoner og verdikjede.

  • Sette klare rammer, og definere tidshorisont for vesentlighetsanalysen.

  • Kartlegge det regulatoriske landskapet der virksomheten opererer, og finne de relevante lover og regler som er gjeldene for virksomheten.

  • Definere stakeholder-strategi og hvordan stakeholdere, eller nøkkelinteressenter, inkluderes i vesentlighetsanalysen.


Steg B - Identifisere potensielle vesentlige temaer, påvirkning, risiko og muligheter

I dette steget kan man blant annet bygge på eksisterende prosesser som virksomheten har for å identifisere det som er potensielt mest vesentlig. Det kan innebære:

  • Tilbakemeldinger fra interessentdialog, for eksempel via undersøkelser som er gjort, klagekanaler og så videre.

  • Funn fra aktsomhetsvurderinger som er utført.

  • Sammenligne med hvilke temaer andre virksomheter i bransjen anser som vesentlige.

  • Vurdere resultater opp mot ESRS sin liste over bærekraftstemaer.


Steg C - Avgjøre hvilke temaer som er vesentlige

Dette steget skal hjelpe virksomheten avgrense og bestemme hvilke temaer som skal anses som mest vesentlige. Dette kan gjøres ved å blant annet:

  • Gå gjennom listen av potensielt vesentlige temaer og påføre kriteriet om «severity», det vil si skala (hvor alvorlig er konsekvensene), omfang (hvor mange, hvor lenge, hvor store områder), og mulighet for gjenoppretting.

  • Estimere sannsynlighet og tidshorisont for påvirkningene.

  • Engasjere interessenter for å gi innspill og vurdere om virksomheten har kommet frem til rimelige konklusjoner.

Finansiell vesentlighet

Vesentlige risikoer og muligheter vurderes kvantitativt eller kvalitativt basert på forventede finansielle effekter.

  • Bærekraftsrisiko- og muligheter vurderes i forhold til sannsynlighet og omfang av finansielle effekter i et kortsiktig, medium og langsiktig tidsperspektiv.

  • En skal derfor gjennomgå potensielle risikoer og muligheter fra steg B, og vurdere sannsynlighet og omfang ved disse.

  • Man bør få innspill fra ulike funksjoner og avdelinger i virksomheten, investorer og andre finansielle samarbeidspartnere.


Konsolidere resultatene

Siste steget i analysen består i å konsolidere resultatene fra foregående steg, og sitte igjen med en liste over vesentlig påvirkning, risiko og muligheter. Disse danner grunnlaget for bærekraftsrapporteringen.



Stakeholder har 15 års erfaring med bærekraftsrapportering for kunder i ulike sektorer. Trenger du hjelp med rapportering eller å sette strategi for hvordan du skal imøtekomme fremtidens rapporteringskrav?


Ta kontakt med daglig leder Tønnes Thompson

Tel: +47 45444564



Comments


bottom of page