Nesten 2 millioner tonn CO2 fra sjømatnæringen




Stakeholder har på oppdrag for Zerokyst kartlagt klimagassutslippene fra norsk sjømatnæring til sjøs. Rapporten er tilgjengelig her:

Rapport - endelig - ZeroKyst juni 2022
.pdf
Download PDF • 3.00MB

.

Utslipp fra fiskerisektoren

Klimagassutslippene fra den norske fiskeflåten har falt fra årtusenskiftet og frem til 2010, deretter var det stabilt i noen år før det har beveget seg noe opp igjen. I dag ligger utslippet på i knappe 1,1 million tonn, basert på tall fra Fiskeridirektoratet, og 200 tusen tonn mindre, hvis man bruker tall fra SSB. Mange fartøyklasser har vist økende utslipp, men utslagene blir størst for de store kystgående fartøy og for torsketrål.


Det er flere gode datakilder tilgjengelig for fiskefartøy. Det er noe sprikende nivå på utslippene, men de har gradvis konvergert noe. De viser mer eller mindre den samme trenden de siste årene, utslippene har gått opp.

Utslipp fra havbruk

For havbruk er situasjonen en annen. Havbruk har vokst til å bli en betydelig næring i Norge, og kan bli enda større og viktigere i fremtiden. Myndighetene har en ambisjon om økt verdiskaping og vekst i havbruksnæringen som er innenfor bærekraftige rammer[1].


Det foreligger ikke pålitelig statistikk for oppdrettsnæringens betydning for direkte utslipp i Norge, men basert på det som foreligger av rapporter anslår vi utslippene til å ligge mellom 500 000-750 000 tonn CO2 i 2021 fra fartøy knyttet til oppdrettsaktivitet i norske farvann. Nye tall fra Kystverket laget for denne rapporten viser en økning i CO2-utslippene fra brønnbåtene, som dominerer utslipp fra oppdrett, på 67 prosent fra 2017 til 2021. Det er en dramatisk økning i klimagassutslippene, og understreker behovet for tiltak mot eksisterende flåte, fordi mange av de største fartøyene vil være i drift i flere tiår fremover.


I tillegg er det utslipp fra fôrflåten og selve lokasjonen. En studie fra ABB og Bellona anslår at utslippene knyttet til fôrflåten var om lag 172 500 tonn CO2 i 2020.

Det betyr at de samlede klimagassutslipp fra sjømatnæringen til sjøs i 2021 var mellom 1 550-1850 tusen tonn i 2021.

Utslippsutviklingen må snus for å nå mål i Parisavtalen

Utviklingen i klimagassutslipp vil være bestemt av to forhold: Veksten i oppdrettsnæringen og evne til å gjennomføre klimatiltak i både villfisk og oppdrettsnæringen.


Et vekstmål som har blitt trukket fram tidligere (fra «verdiskaping basert på produktive hav i 2050»[2]) er en økning til tre millioner tonn laks og regnbueørret i 2030 og fem millioner tonn i 2050. I 2021 var uttaket om lag 1,6 millioner tonn. Vi har ikke tatt stilling til om dette er mulig innenfor bærekraftige rammer, med tanke på forbruk av fôr, arealbruk etc. Det er likevel verdt å merke at en slik vekst uten tilstrekkelige tiltak for å redusere utslipp fra produksjonsfasen (i.e direkte utslipp) vil medføre en kraftig økning i klimagassutslippene fra sektoren.


Uten tiltak vil klimagassutslippene fra sjømatnæringen være cirka i overkant av to millioner tonn i 2030 og tre millioner tonn i 2050, hvis oppdrettsnæringen når vekstmålene.


Det vil ikke være i tråd med de nasjonale utslippsmålene om å redusere utslippene mot 2050 med 90-95 % målt mot 1990 nivå. Hvor store utslippene vil være med en slik økning vet vi ikke, da det er betydelig usikkerhet angående utslipp fra næringen i dag og hvilke tiltak som blir gjennomført.


Dersom det skal legges til rette for en bærekraftig produksjonsøkning fra næringen er det et sterkt behov for en bedre og mer systematisk rapportering av utslipp og utslippskilder, slik at vi får et mer nøyaktig bilde av hvor store utslippene er, hvilke kilder som bidrar mest, hvordan utviklingen i utslipp utvikles i tråd med produksjonsøkninger og for å kunne vurdere hva effekten på utslipp vil være fra ulike tiltak.

Datagrunnlaget er for dårlig

Hvis myndighetene eller næringen selv skal sette seg mål for å redusere klimagassutslippene fra næringene i sjømatsektoren, er det helt nødvendig med pålitelige tall. En viktig hensikt med gode tall på et detaljert nivå er at de kan brukes av myndighetene og av næringen selv til å følge utvikling og lære, samt å vurdere om tiltak, støtteordninger etc. gi ønsket effekt.


Myndighetene trenger god statistikk for følge med på hvordan ulike reguleringer og incentiver påvirker energieffektiviteten og utslippene. Dette bør være et absolutt krav når myndighetene eller deler av virkemiddelapparatet bevilger penger til ny teknologi og omstilling av flåten. Gode tall er også avgjørende, hvis næringen skal inngå en miljøavtale med myndighetene på samme måte som jordbruket.


Uten gode utslippstall vil det være vanskelig å vite om politikken som føres og tiltakene som gjøres har effekt.


For den enkelte skipper og reder vil det være en fordel jo mer data som er tilgjengelig for å kunne sammenligne seg med andre og lære mest mulig. Eierskapet til og delbarheten av statistikken er derfor også viktig i arbeide med å etablere et bedre tallgrunnlag.

Foreslår rapporteringsplikt

Det bør samles inn data fra fartøy over en viss størrelse og fra oppdrettsanlegg. På den måten får man kontroll med utviklingen knyttet til hele sjømatnæringen. Det er naturlig at rapporteringen mellom disse gruppene ses i sammenheng for å unngå dobbelttelling.


Myndighetene legger sterke føringer for klimapolitikken på næringsnivå i Norge, og derfor bør myndighetene ta et ansvar for å få en gjennomtenkt rapporteringspraksis og god statistikk. Det kan bety en forskriftsfesting av en rapporterings-/svarplikt.


Det er flere muligheter for hvordan et slikt arbeid kan organiseres. En mulighet vil være å gi Fiskeridirektoratet ansvar for å lage statistikk for forbruk av drivstoff/energi og utslipp av klimagasser fra både fiskeflåten og oppdrettsnæringen. Det er i dag Fiskeridirektoratet som har ansvar for resten av statistikken fra sjømatnæringen, og har tatt over mye av SSBs oppgaver innenfor sjømat.


Om Zerokyst prosjektet

Zerokyst prosjektet, som er støttet av Grønn plattform med 120 millioner, skal demonstrere at både nye og eksisterende fartøy i sjømatnæringen kan bli utslippsfrie, og bidra til 50 % utslippskutt fra fiskeri- og havbruksfartøy innen 2030.

Prosjektet tar for seg både utvikling av konstruksjon av nullutslipps fartøy, nullutslipps drivlinje og utvikling av nødvendige tjenester for fiskeri- og havbruksnæringen. I tillegg omhandler prosjektet bygging av regional infrastruktur i Lofoten med landstrøm og hydrogen, og hydrogenproduksjon på Vannøya i Karlsøy.


Kontakt

For spørsmål knyttet til rapporten og våre tjenester relatert til klimaanalyser ta kontakt med:


Seniorpartner Svein Thompson

svein@stakeholder.no






Partner og rådgiver Vegard Rem

vegard@stakeholder.no





[1] Regjeringens satsing på hav og havnæringer - regjeringen.no [2] https://www.sintef.no/globalassets/upload/fiskeri_og_havbruk/publikasjoner/verdiskaping-basert-pa-produktive-hav-i-2050.pdf/?msclkid=6fd59ea9cf8511ec8873be7c728009c0 (side 43)